Matlager hjemme: enkel start uten å overdrive

Du har mer enn du tror

De fleste norske husholdninger har allerede en god del mat i skapene uten å tenke over det som «beredskap». En halvfull pakke pasta, et par bokser hermetikk, havregryn og noen poser ris — det er faktisk et solid utgangspunkt. DSB påpeker at mange allerede har mye av det de trenger, og at det handler mer om å bli bevisst på hva man har og fylle noen strategiske hull, enn om å starte helt fra bunnen.

Tanken om å bygge et matlager kan virke overveldende. Kanskje ser du for deg paller med hermetikkbokser i en bunker, eller ekstremt dyre frysetørkede feltrasjoner. Glem det. Det beste matlageret er et som bygger på mat du faktisk liker å spise, som du naturlig roterer gjennom i hverdagen, og som ikke krever en egen lagerhall. Tenk på det som et utvidet spisskammers — ikke et overlevelseslager.

Hva bør et grunnlager inneholde?

Et godt matlager dekker de grunnleggende næringsstoffene kroppen trenger: karbohydrater for energi, protein for musklene, og fett for langvarig metthet. I tillegg trenger du noe som gjør maten spiselig og trivelig — krydder og smakstilsetninger er viktigere enn du kanskje tror når hverdagen blir uvanlig.

Karbohydrater er ryggraden i ethvert beredskapslager. Pasta, ris, havregryn og knekkebrød har lang holdbarhet, er billige, og gir mye energi per kilo. Hold gjerne et par kilo av hver tilgjengelig til enhver tid. Knekkebrød er spesielt nyttig fordi det kan spises uten tilberedning — noe som blir viktig om strømmen går.

Protein sørger du for gjennom hermetiske bønner, linser, fiskebokser (makrell, tunfisk, sardiner), kjøtthermetikk og nøtter. Hermetisk mat holder seg i årevis og krever minimal eller ingen tilberedning. Nøtter og nøttesmør gir dessuten både protein og sunt fett i én og samme vare.

Fett er den mest energitette næringen du kan lagre. En flaske matolje og en boks peanøttsmør tar liten plass, men gir enorme mengder kalorier. Olje er dessuten nødvendig for de fleste former for matlaging.

Ikke undervurder verdien av smakstilsetninger. Salt, pepper, tørkede urter, buljongterninger og noen favorittydder kan gjøre en ellers kjedelig nødrett til et måltid du faktisk har lyst til å spise. I en stressende situasjon betyr trivelig mat mer for moralen enn mange tror.

Til sist er det lurt å ha noen ferdige måltider på lager — hermetiske supper, gryter eller lapskaus som bare trenger oppvarming. De er raske, enkle og krever minimalt med innsats på dager der overskuddet er lavt.

Matlaging uten strøm: det går fint

En ting mange glemmer når de planlegger matlageret, er at strømmen kan være borte nettopp når du trenger lageret mest. Da er det avgjørende å ha tenkt gjennom hva du kan spise uten oppvarming, og hva du trenger alternativ varme for å tilberede.

DSB beskriver flere gode eksempler på måltider uten varme: knekkebrød med makrell i tomat eller leverpostei er en klassiker som metter godt og ikke krever annet enn en boksåpner. En enkel salat av hermetiske linser eller bønner med tunfisk og tørkede urter er et annet alternativ som gir god næring uten kokemuligheter.

For måltider med varme kan du tenke havregrøt kokt på campingkokeapparat, hermetisk lapskaus varmet opp med flatbrød ved siden av, eller en enkel tacostugryte med hermetiske kikerter, tomatboks og krydder. Slike retter krever bare én gryte, litt vann og en varmekilde.

Hvis du har gassgrill, primus eller campingkokeapparat, sørg for å ha brensel tilgjengelig. En liten gassbeholder holder overraskende lenge til enkel matlaging, men den hjelper lite om den er tom når du trenger den. Og husk: du trenger vann til matlaging også, så vannlageret og matlageret henger tett sammen.

Fryseren: din beste venn — og din første prioritet

Mange av oss har en god del mat i fryseren til enhver tid. Ved et strømbrudd er dette faktisk det første du bør prioritere å spise. Mat i kjøleskapet mister kvaliteten raskt, og frysevarene begynner å tine etter noen timer uten strøm.

Strategien er enkel: spis det som er lettest bedervelig først. Start med kjøleskapsmat, gå deretter over til det som tiner i fryseren, og spar pantryvarene til sist. Pantry-maten holder seg uansett, mens fersk og frossen mat har begrenset tid.

Et viktig tips er å holde fryseren lukket så mye som mulig under strømbrudd. En fullpakket fryser kan holde maten frossen i opptil 48 timer hvis døren forblir lukket. Hver gang du åpner den, slipper du inn varm luft som fremskynder tiningen. Planlegg derfor hva du skal ta ut, og gjør det raskt.

Handlelisten som ikke sprenger budsjettet

En av de vanligste innvendingene mot matlager er kostnaden. Men det trenger slett ikke å være dyrt. Hemmeligheten er å bygge opp gradvis, ikke å gjøre én stor handletur der du kjøper alt på én gang.

Start med å identifisere tre til fem varer du bruker jevnlig i hverdagen — for eksempel pasta, hermetiske tomater, havregryn, bønner og ris. Neste gang disse er på tilbud, kjøper du én ekstra. Uken etter gjør du det samme med andre varer. Over fire til seks uker har du bygget opp et solid grunnlager uten at det har gått utover det vanlige matbudsjettet.

Denne tilnærmingen har en annen stor fordel: fordi du bygger lageret med varer du allerede bruker, skjer rotasjonen helt naturlig. Du spiser fra lageret i hverdagen og fyller på når du handler. Det blir ingen glemt boks i det bakerste hjørnet av skapet som går ut på dato uten at noen har sett på den.

Rotasjon: nøkkelen til et lager som faktisk fungerer

Hele poenget med et matlager for beredskap er at det skal være brukbart den dagen du trenger det. Og den største trusselen mot et brukbart lager er ikke rotter eller flom — det er utløpte datostempler og glemt mat.

Prinsippet er enkelt og velprøvd: først inn, først ut. Når du kjøper nye varer, setter du dem bakerst i skapet og skyver de eldre fremover. Slik bruker du alltid den eldste varen først, og lageret fornyes naturlig.

For varer der datoen er vanskelig å lese eller lett å glemme, kan det være lurt å skrive utløpsdato med tusj på selve boksen eller pakken. Noen liker å bruke en liten hylle eller kasse som er dedikert til beredskapsvarer, med de eldste varene fremst. Finn et system som fungerer for deg og husholdningen din — det viktigste er at det er enkelt nok til at du faktisk følger det.

Neste steg

Å bygge et matlager handler ikke om frykt, men om å gi deg selv og familien din en buffer mot det uforutsette. Med noen ekstra bokser i skapet og en bevisst holdning til hva du har, er du allerede langt bedre forberedt enn de fleste. Bruk Min Beredskap-appen til å registrere hva du har på lager, holde oversikt over utløpsdatoer, og få tilpassede forslag til hva som gir størst effekt videre. Slik blir beredskap en naturlig del av hverdagen — ikke et prosjekt du aldri kommer i gang med.