Førstehjelp hjemme: grunnpakke og vedlikehold

Målet: håndtere det vanlige og kjøpe tid

Førstehjelpspakken du har hjemme trenger ikke å ligne utstyret på en ambulanse. Målet er langt mer realistisk: du skal kunne håndtere hverdagsskader som kutt, brannsår og forstuinger, og du skal kunne stabilisere en mer alvorlig situasjon mens du venter på profesjonell hjelp. Det er dette som er forskjellen mellom å stå handlingslammet og å faktisk gjøre nytte for deg.

I en beredskapssituasjon — der hjelpen kanskje bruker lenger tid enn vanlig på å komme frem — blir denne evnen enda viktigere. Et lengre strømbrudd, en naturkatastrofe eller en situasjon der veier er blokkert kan bety at ambulansen bruker timer i stedet for minutter. Da handler det om å ha riktig utstyr tilgjengelig og vite hvordan du bruker det.

Det positive er at en god grunnpakke verken er dyr eller komplisert. Med noen få, velvalgte produkter og et minimum av kunnskap kan du gjøre en betydelig forskjell for deg selv og de rundt deg.

Hva grunnpakken bør inneholde

DSB og helsemyndighetene anbefaler en førstehjelpspakke som dekker de vanligste situasjonene du kan møte hjemme. Her er det du bør ha:

• Paracetamol og allergimedisiner
• Smittevernutstyr: munnbind, hånddesinfeksjon og desinfeksjonsmiddel
• Hjerte-lunge-redning (HLR)-maske
• Termometer med beskyttelseshylse
• Pinsett og saks
• Steril bandasje med kompress (énpersonspakke)
• Branngel
• Plaster i assorterte størrelser, kompresser, bandasjer og sårteip
• Sterile tupfere
• Sårvask og sårsalve
• Saltvann til sårrengjøring og øyeskylling
• Engangshansker

Denne listen kan virke lang, men de fleste av disse tingene får du kjøpt samlet i ferdige førstehjelpspakker på apotek eller i sportsbutikker. Du kan også bygge den selv — fordelen da er at du blir kjent med hvert enkelt produkt og vet nøyaktig hva du har og hvor det ligger.

Oppbevar alt samlet i en tydelig merket boks eller veske som er lett å finne. Den bør stå på en fast plass som alle i husholdningen kjenner til — ikke gjemt bort i en bod eller i bunnen av en skuff ingen åpner.

Grunnleggende ferdigheter alle bør kunne

Utstyr uten kunnskap har begrenset verdi. Heldigvis trenger du ikke en medisinsk utdannelse for å gjøre en forskjell. DSB fremhever noen grunnleggende førstehjelpsferdigheter som alle bør ha et bevisst forhold til.

Hjerte-lunge-redning (HLR) er kanskje den viktigste ferdigheten du kan lære. Når hjertet stopper, har du kun minutter på deg før hjerneskade oppstår. Å kunne utføre brystkompresjoner og innblåsinger kan bokstavelig talt redde liv. Sammen med bruk av en hjertestarter (AED) — som finnes på stadig flere offentlige steder — øker sjansene for overlevelse dramatisk. Moderne hjertestartere gir tydelige taleinstruksjoner, så terskelen for å bruke dem er lavere enn mange tror.

Like grunnleggende er evnen til å vurdere bevissthet og pust hos en skadet person. Er personen ved bevissthet? Puster vedkommende normalt? Disse to spørsmålene styrer hva du gjør videre og hva du sier til nødsentralen når du ringer 113.

Å stanse ytre blødninger er en annen kritisk ferdighet. De fleste blødninger kan kontrolleres med direkte trykk og en ren kompress. Ved alvorlige blødninger kan det å holde trykk på såret og holde den skadde varm være det som gjør forskjellen mens ambulansen er underveis.

Å kunne sikre frie luftveier — for eksempel ved å legge en bevisstløs person i stabilt sideleie — forhindrer at tungen blokkerer luftveiene. Det er en enkel teknikk som kan redde liv uten annet utstyr enn dine egne hender.

Hvor lærer du dette?

Kunnskap om førstehjelp er ferskvare — det du lærte på førerkortopplæringen for tjue år siden sitter sannsynligvis ikke like godt lenger. Heldigvis finnes det gode muligheter for å friske opp og lære mer.

Røde Kors tilbyr førstehjelpskurs over hele landet, fra korte introduksjonskurs på noen timer til mer omfattende opplegg. Mange arbeidsplasser tilbyr jevnlig opplæring i førstehjelp, og det kan være verdt å spørre om dette hvis det ikke allerede er en del av HMS-rutinene der du jobber.

For deg som vil friske opp kunnskap på egen hånd, finnes det også gode digitale ressurser — apper og nettbaserte kurs som lar deg øve på scenarier i eget tempo. Men ingenting erstatter praktisk trening med dukker og veiledere, spesielt for HLR-teknikk. Vurder å ta et oppfriskningskurs annethvert år. Det er en liten tidsinvestering som kan ha enorm betydning den dagen det gjelder.

Medisiner: det personlige tillegget

Grunnpakken dekker det generelle, men de fleste husholdninger har også behov som er spesifikke for dem. Reseptbelagte medisiner er kanskje det viktigste å tenke på. Hvis noen i familien bruker faste medisiner — blodtrykksmedisiner, insulin, astmamedisin, epilepsimedisin — er det avgjørende å ha en viss buffer hjemme.

Snakk med fastlegen eller apoteket om muligheten for å ha en ukes ekstraforsyning tilgjengelig. De fleste leger forstår beredskapsperspektivet og kan hjelpe deg med å finne en løsning. Husk at noen medisiner krever spesiell oppbevaring, som kjøling, og at dette må planlegges for i et strømbruddscenario.

Sjekk utløpsdatoer jevnlig — også på reseptfrie medisiner som paracetamol, ibuprofen og allergimedisiner. Mange medisiner mister effekt etter utløpsdato, og i verste fall kan de bli skadelige. Lag en rutine der du går gjennom medisinskapet et par ganger i året og bytter ut det som er gammelt.

Vedlikehold: fem minutter fire ganger i året

En førstehjelpspakke som ikke vedlikeholdes er nesten like dårlig som ingen pakke i det hele tatt. Brukte plastre som ikke er fylt på, utgåtte kompresser, og en saks som ingen finner — det er virkeligheten i altfor mange hjem.

Løsningen er enkel: sett av fem minutter hvert kvartal til en rask gjennomgang. Sjekk at alt som er brukt er fylt på igjen. Gå gjennom utløpsdatoer og bytt ut det som har gått ut. Forsikre deg om at alle i husholdningen vet hvor pakken er — inkludert barn som er gamle nok til å forstå.

Et godt tidspunkt for denne gjennomgangen kan være ved hvert årstidsskifte, eller du kan knytte det til en annen fast rutine — for eksempel den kvartalslige sjekken av røykvarslere. Poenget er å gjøre det til en vane, ikke et prosjekt. Fem minutter fire ganger i året er tjue minutter totalt. Det er en forsvinnende liten investering for tryggheten det gir.

Ikke glem bilen og sekken

Uhell skjer ikke bare hjemme. En liten, kompakt førstehjelpspakke i bilen kan vise seg uvurderlig ved en trafikkulykke eller en skade på tur. Den trenger ikke inneholde alt du har hjemme — noen plastre, kompresser, engangshansker, en bandasje og en redningsfolie tar minimal plass og kan gjøre stor nytte.

Det samme gjelder tursekken. Norsk natur er fantastisk, men den kan også by på kutt, forstuinger og andre småskader når du er langt fra nærmeste legevakt. En liten førstehjelpsrull eller -pose veier nesten ingenting, men gir deg muligheten til å håndtere de vanligste situasjonene ute i felt.

Husk å sjekke disse pakkene også med jevne mellomrom. Ekstreme temperaturer i bilen — både kulde og varme — kan påvirke holdbarheten til enkelte produkter. Bytt ut innholdet en gang i året for å være på den sikre siden.

Neste steg

Førstehjelp handler om å være forberedt — både med utstyr og med kunnskap. Ved å ha en vedlikeholdt grunnpakke hjemme og grunnleggende ferdigheter på plass, er du rustet til å håndtere det meste av det hverdagen kan kaste på deg. Legg inn førstehjelpsutstyret ditt i Min Beredskap-appen for å holde oversikt over hva du har, få påminnelser om vedlikehold, og se om det er noe du bør fylle på. Slik sørger du for at pakken alltid er klar den dagen du trenger den.