Kommunikasjonsplan for familien

Når mobilen slutter å virke

Vi tar det for gitt at vi alltid kan ringe, sende en melding eller sjekke nyheter på telefonen. Men i en krise er kommunikasjon noe av det første som svikter. Mobilnettverkene blir overbelastet når tusenvis av mennesker prøver å ringe samtidig, strømbrudd slår ut basestasjoner etter noen timer, og internett kan bli ustabilt eller forsvinne helt.

Tenk deg et langvarig strømbrudd midt på vinteren. Telefonbatteriet ditt holder kanskje en dag hvis du er heldig. Barna er på skolen, partneren din er på jobb, og du aner ikke om de er trygge eller om de vet hva de skal gjøre. Det er i slike øyeblikk du kjenner på hvor sårbar du er uten en plan.

Det gode nyheten er at en kommunikasjonsplan er noe av det enkleste og billigste du kan gjøre for familiens beredskap. Den krever ingen spesialutstyr — bare en samtale, en avtale og et lite kort i lommeboken.

Lag en plan før krisen treffer

Hele poenget med en kommunikasjonsplan er at den må finnes før du trenger den. Midt i kaoset er det for sent å begynne å diskutere hvem som ringer hvem, eller hvor dere skal møtes. Planen trenger ikke være komplisert — den skal være enkel nok til at et barn kan forstå og huske den.

Start med å sette dere ned som familie og snakke gjennom noen enkle spørsmål. Hva gjør vi hvis vi ikke er sammen når noe skjer? Hvem prøver vi å få tak i først? Hvor møtes vi? Bare det å stille disse spørsmålene høyt rundt middagsbordet er et viktig steg. Mange familier har aldri gjort det, og det betyr at alle vil improvisere hver for seg den dagen det virkelig gjelder.

En god plan inneholder tre hovedelementer: en kontaktperson, et møtepunkt og en fysisk liste med viktige telefonnumre.

Kontaktperson og møtepunkter

Velg en kontaktperson utenfor nærmiljøet — gjerne en slektning eller nær venn som bor i en annen del av landet. Grunnen er enkel: lokale nettverk kan være nede, men det er ofte lettere å ringe ut av området enn innenfor det. Denne personen blir et knutepunkt. Alle i familien vet at de skal prøve å ringe denne personen for å gi beskjed om at de er trygge og hvor de befinner seg.

Avtal også to møtepunkter. Det første bør være nær hjemmet — for eksempel en spesifikk nabo, en park eller en skole i nærheten. Dette er stedet dere samles hvis dere er i nærheten men ikke kan komme inn i huset. Det andre møtepunktet bør ligge lenger unna, for situasjoner der hele nabolaget er berørt og dere må evakuere.

Skriv alt dette ned på et lite kort som alle har i lommeboken eller skolesekken. Ja, fysisk — på papir. Telefonnumre vi har lagret digitalt er verdiløse når telefonen er død. Kortet bør inneholde navnene og numrene til kontaktpersonen, familiemedlemmer, skole, jobb, og lokale nødnumre.

NRK P1 og Nødvarsel: offisielle informasjonskanaler

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er tydelige på at NRK P1 er Norges offisielle nødkanal. Når andre medier faller bort, er det NRK P1 som sender viktig informasjon fra myndighetene. Kanalen har en spesiell rolle i beredskapsarbeidet og er bygget for å fungere selv under krevende forhold.

For at dette skal ha noen verdi for deg, trenger du en måte å lytte på som ikke avhenger av strøm fra stikkontakten. En batteridrevet DAB-radio er den tryggeste løsningen. De koster ikke mye, bruker lite strøm, og kan bokstavelig talt være din eneste forbindelse med omverdenen under et langvarig strømbrudd. Ha ekstra batterier tilgjengelig, og test radioen med jevne mellomrom.

I tillegg finnes Nødvarsel — myndighetenes system for å sende varsler direkte til mobiltelefoner i et berørt område. Disse varslene kommer som høye alarmer på telefonen din, selv om den er på lydløs. Det krever imidlertid at du har 4G- eller 5G-dekning, og at telefonen har strøm. Nødvarsel er et viktig supplement, men ikke noe du kan basere deg på alene.

Når mobil og internett svikter

Hva gjør du når verken telefon eller internett fungerer? Da er det viktig å ha tenkt gjennom alternativer på forhånd, slik at du ikke står helt uten muligheter.

Bilradioen er en undervurdert ressurs. Hvis du har tilgang til en bil, kan du bruke den til å lytte på NRK P1 og holde deg oppdatert på situasjonen. Moderne biler har ofte DAB-radio innebygd, og bilbatteriet kan drive radioen i mange timer.

Sjekk om telefonen din støtter WiFi-anrop. Denne funksjonen lar deg ringe over et trådløst nettverk i stedet for mobilnettet. Hvis noen i nabolaget fortsatt har internett — kanskje via en annen leverandør eller en mobilt bredbåndsløsning — kan du koble deg på deres WiFi og ringe derfra. Det forutsetter at du kjenner naboene dine, noe som i seg selv er god beredskap.

En fysisk telefonliste er gull verdt. Det høres gammeldags ut, men når du ikke kan slå opp kontakter på telefonen, er det den eneste løsningen. Skriv ned de viktigste numrene og ha listen i beredskapssekken, i bilen og hjemme på kjøkkenet.

Vær kritisk til informasjon

I en krise florerer rykter og feilinformasjon. DSB advarer spesielt mot å stole blindt på det som deles i sosiale medier, i chattegrupper eller muntlig i nabolaget. Informasjon som sprer seg raskt, er ofte unøyaktig, overdrevet eller direkte feil.

Hold deg til offisielle kilder: NRK, politiet, kommunens nettsider og myndighetenes egne kanaler. Hvis du hører noe som virker dramatisk eller uventet, vent med å handle på det til du har fått det bekreftet fra en troverdig kilde. Del heller ikke videre noe du ikke vet er korrekt — du kan utilsiktet bidra til å skape mer forvirring og frykt.

Lær barna det samme. Eldre barn som bruker sosiale medier, bør vite at det de leser i en krisesituasjon ikke nødvendigvis stemmer, og at offisielle kilder alltid bør sjekkes først.

Øv på planen

En plan som bare finnes i hodet til én forelder, er nesten like dårlig som ingen plan. Snakk om planen jevnlig — det trenger ikke være et stort oppstyr, bare et par minutter ved middagsbordet nå og da. «Husker du hvem vi ringer hvis noe skjer?» «Hvor møtes vi hvis vi ikke kan komme hjem?»

For små barn kan det hjelpe å gjøre det til en lek. Kan de utenat telefonnummeret til kontaktpersonen? Vet de adressen til møtepunktet? For eldre barn og tenåringer handler det mer om å forstå hvorfor planen finnes og hva de selv kan gjøre.

Oppdater planen når ting endrer seg. Bytter kontaktpersonen telefonnummer? Har barna begynt på ny skole? Har dere flyttet? Gå gjennom planen minst én gang i året og sørg for at alt er oppdatert og at alle husker det viktigste.

Neste steg

En kommunikasjonsplan trenger ikke ta mer enn en halvtime å lage, og den kan utgjøre en enorm forskjell for familien din i en krisesituasjon. Bruk Min Beredskap-appen for å registrere kontaktpersoner, møtepunkter og viktige telefonnumre, slik at du alltid har en digital backup i tillegg til den fysiske listen.