Førstehjelpskurs: hva du bør kunne

Utstyr uten kunnskap er bare ting i en veske

De fleste som begynner å tenke på beredskap, starter med å skaffe utstyr — og det er naturlig nok. Men et førstehjelpsskrin i sekken hjelper lite hvis du ikke vet hva du skal gjøre med innholdet. DSB er tydelig på at alle som har mulighet bør lære seg grunnleggende førstehjelp. Det er ikke fordi man forventer at du skal bli paramedisiner, men fordi de aller enkleste tiltakene i de første minuttene kan utgjøre forskjellen mellom liv og død.

Tenk deg en situasjon der noen kollapser foran deg. Hjertet har stoppet. Ambulansen er tilkalt, men er fortsatt ti minutter unna. De ti minuttene er alt som betyr noe. Statistikken er brutalt klar: overlevelsesraten for hjertestans utenfor sykehus er dramatisk høyere når noen i nærheten starter hjerte-lungeredning umiddelbart. Kunnskap koster ingenting å bære med seg, den veier ingenting, og den kan aldri gå tom.

De seks ferdighetene DSB anbefaler

DSB har definert seks grunnleggende ferdigheter som de mener alle bør beherske. Den første er å kunne bruke en hjertestarter, også kalt AED. Disse apparatene finnes nå på de fleste offentlige steder i Norge — kjøpesentre, treningssentre, skoler og arbeidsplasser. De er bevisst designet for at også utrente personer skal kunne bruke dem, med tydelige taleinstruksjoner som guider deg steg for steg. Likevel viser erfaringen at folk som har øvd, handler raskere og mer effektivt.

Den andre ferdigheten er hjerte-lungeredning, altså brystkompresjoner og munn-til-munn. Det er dette som holder blodet i sirkulasjon og oksygen på vei til hjernen mens du venter på profesjonell hjelp. Teknikken er enkel å lære, men den må øves — det er overraskende fysisk krevende, og riktig dybde og frekvens på kompresjonene er viktig for at det skal ha effekt.

De fire øvrige ferdighetene handler om å vurdere om en person er bevisst, sjekke om vedkommende puster, stanse ytre blødninger og holde den skadde varm, samt sikre frie luftveier. Til sammen utgjør disse seks punktene et minimum av det du trenger for å kunne hjelpe i de fleste akutte situasjoner. Ingen av dem krever spesialutstyr — det meste kan gjøres med bare hendene dine og det du har tilgjengelig.

Hvorfor dette betyr ekstra mye i en krise

I hverdagen tar det sjelden mer enn noen minutter før en ambulanse er på plass. Men i en krisesituasjon — et storbrudd, en naturkatastrofe, en alvorlig uværshendelse — kan nødetatene bli forsinket eller overbelastet. Veier kan være blokkert, kommunikasjonslinjer nede, og ressursene strukket tynt. I slike situasjoner blir det du kan som privatperson plutselig avgjørende.

DSB peker på at egenberedskap ikke bare handler om mat og vann, men også om å kunne ta vare på deg selv og dine nærmeste medisinsk. Hvis noen i husstanden faller og slår seg, skalder seg på en provisorisk kokeløsning, eller får en allergisk reaksjon, er det du som er førstehjelpen. I en krise er det ikke noen andre å ringe — eller i det minste ikke noen som kan komme raskt.

Det handler også om psykologisk trygghet. Vissheten om at du vet hva du skal gjøre hvis noe skjer, gir en ro som smitter over på menneskene rundt deg. I en stresset situasjon er det den som handler rolig og målrettet som andre naturlig følger.

Hvor du kan lære førstehjelp i Norge

Røde Kors er den mest kjente tilbyderen av førstehjelpskurs i Norge, og de har kurs over hele landet. Det grunnleggende kurset tar typisk fire til åtte timer og dekker alle de sentrale ferdighetene — hjerte-lungeredning, bruk av hjertestarter, sårbehandling, og håndtering av bevisstløse. Det er praktisk rettet med mye øving på dukker og hverandre.

Norsk Folkehjelp tilbyr lignende kurs, og mange arbeidsgivere arrangerer førstehjelpskurs for sine ansatte. Spør arbeidsgiveren din — det kan hende det allerede er planlagt et kurs, eller at bedriften er villig til å dekke kostnadene. Mange kommuner tilbyr også kurs gjennom frivilligsentraler eller helsetjenesten.

For de som vil gå dypere, finnes det utvidede kurs på 16 timer eller mer. Disse dekker flere scenarioer, gir mer tid til praktisk øving, og inkluderer gjerne temaer som hypotermi, bruddskader og psykisk førstehjelp. Det er et naturlig neste steg etter grunnkurset, spesielt for deg som er mye i naturen eller har ansvar for andre.

Oppdatering: ferdigheter som må vedlikeholdes

En ting mange undervurderer er hvor raskt førstehjelpsferdigheter blekner uten vedlikehold. Forskning viser at kunnskapen begynner å avta allerede noen måneder etter et kurs, og etter to til tre år husker de fleste overraskende lite av det de lærte. DSB anbefaler derfor at man frisker opp jevnlig — gjerne annethvert år, og helst hvert år for de mest kritiske ferdighetene.

Oppfriskningskurs er kortere og billigere enn grunnkurs, og de gir deg muligheten til å øve på ting du kanskje var usikker på sist. Det er heller ingen skam å ta det samme kurset flere ganger. Selv profesjonelle helsearbeidere driller på hjerte-lungeredning regelmessig, nettopp fordi det er en ferdighet som krever muskelminne for å sitte ordentlig.

En enkel vane som hjelper mellom kursene er å mentalt gjennomgå hva du ville gjort i forskjellige situasjoner. Når du ser en hjertestarter på et kjøpesenter, tenk gjennom stegene. Når du hører en ambulanse, forestill deg at du er den som må handle. Denne typen mental øving holder kunnskapen mer tilgjengelig enn du kanskje tror.

Barn og førstehjelp

Førstehjelp er ikke bare for voksne. Selv ganske små barn kan lære å ringe 113 og fortelle hva som har skjedd og hvor de er. De kan lære å legge noen i stabilt sideleie og forstå at de skal rope på hjelp hvis en voksen ikke svarer. Å lære barn disse tingene er ikke skremmende for dem — tvert imot gir det dem en følelse av mestring og handlingskraft.

Ungdommer kan ta fulle førstehjelpskurs, og mange skoler inkluderer grunnleggende førstehjelp i undervisningen. Å gjøre det til en familieaktivitet — kanskje ta et kurs sammen med tenåringen — normaliserer det å hjelpe andre og skaper en felles referanseramme dere kan snakke om.

Røde Kors har en egen førstehjelpsapp som fungerer godt som supplement, med trinnvise instruksjoner for vanlige situasjoner. Videoer og bøker kan også være nyttige, men de erstatter aldri praktisk øvelse. Det er noe helt annet å lese om brystkompresjoner enn å kjenne motstanden i en øvingsdukke under hendene dine.

Det handler om å handle

DSB nevner mental beredskap som en viktig del av det å være forberedt. Mange mennesker fryser i akutte situasjoner — ikke fordi de er feige eller likegyldige, men fordi hjernen mangler et handlingsmønster å falle tilbake på. Trening, selv bare noen timer, gir hjernen det mønsteret. Det gjør at du beveger deg fra «hva skjer?» til «dette kan jeg gjøre» mye raskere.

Det viktigste budskapet fra alle som jobber med førstehjelp er det samme: gjør noe. Ufullkommen hjerte-lungeredning er uendelig mye bedre enn ingen hjerte-lungeredning. Å trykke litt for grunt er bedre enn å stå og se på. Å ringe 113 og følge instruksjonene fra operatøren er allerede en stor innsats. Du trenger ikke være perfekt — du trenger bare å prøve.

Neste steg

Førstehjelpsferdigheter er en av de mest verdifulle investeringene du kan gjøre i din egen beredskap — og i tryggheten til menneskene rundt deg. Bruk Min Beredskap-appen for å sjekke om førstehjelpsutstyr er en del av planen din, finn lenker til kurstilbydere i ditt område, og hold oversikt over når det er på tide med en oppfriskning. En liten innsats nå kan gjøre en enorm forskjell den dagen det virkelig gjelder.