Beredskap med kjæledyr: enkle tiltak

De glemte familiemedlemmene

Nesten halvparten av norske husstander har ett eller flere kjæledyr, men svært få inkluderer dyrene sine i beredskapsplanleggingen. Det er forståelig — når vi tenker på kriseforberedelser, er det naturlig å fokusere på mennesker først. Men kjæledyrene våre er fullstendig avhengige av oss, og i en krisesituasjon kan de ikke skaffe seg mat, vann eller ly på egen hånd. En hund som er vant til å få fôr klokken seks hver kveld vet ikke at det er strømbrudd. En katt som trenger daglig medisin bryr seg ikke om at veiene er stengt.

Å inkludere kjæledyrene i beredskapsplanen handler ikke om å være overdrevet bekymret. Det handler om å ta ansvar for de som er avhengige av deg, og om å unngå en situasjon der du må ta vanskelige valg under press. Med noen enkle forberedelser kan du sørge for at hele familien — inkludert de firbeinte — kommer seg trygt gjennom en vanskelig periode.

Fôr og vann: lagre det de er vant til

Den viktigste forberedelsen er kanskje også den enkleste: ha nok fôr på lager. Sikt mot minst én ukes forsyning av det fôret dyret ditt er vant til. Dette er ikke tidspunktet for å eksperimentere med nye merker eller typer — mageproblemer er det siste du trenger midt i en krise. Mange dyr har dessuten følsomme mager, og et brått fôrskifte kan gi diaré og oppkast, noe som er ubehagelig for dyret og upraktisk for deg.

Tørrfôr er lettest å lagre og holder seg godt i uåpnet emballasje. Når pakken er åpnet, bør du oppbevare fôret i en lufttett beholder for å bevare friskheten og holde skadedyr unna. Våtfôr har kortere holdbarhet etter åpning, men uåpnede bokser og poser holder seg lenge. Husk å sjekke utløpsdatoer med jevne mellomrom og rotere lageret — bruk den eldste pakken først og kjøp ny.

Vann er like viktig for dyr som for mennesker. Beregn vannbehovet basert på dyrets størrelse: en middels stor hund trenger rundt en halv til én liter per dag, en katt noe mindre. Legg dette til familiens totale vannbehov når du beregner beredskapslageret. Ikke glem godbiter og tyggeben heller — i en stressende situasjon kan det å gi dyret noe kjent og godt bidra til å holde det rolig og fornøyd.

Medisiner og veterinærkontakt

Hvis kjæledyret ditt tar faste medisiner — det gjelder overraskende mange dyr, fra allergimedisiner til hjertemedisiner og smertestillende — er det avgjørende å ha et ekstra lager tilgjengelig. Snakk med veterinæren din om muligheten for å få skrevet ut en ekstra resept for beredskapsformål. De fleste veterinærer forstår dette og hjelper gjerne til.

Oppbevar medisinene sammen med resten av beredskapsutstyret, og merk dem tydelig med dyrets navn, dosering og administreringstidspunkt. Husk også å sjekke utløpsdatoer og bytte ut medisinene i tide. Har dyret spesielle helsebehov, kan det være lurt å ha en kort skriftlig oppsummering av tilstanden — hvis noen andre må passe dyret i en nødsituasjon, er det viktig at de vet hva som trengs.

Noter også kontaktinformasjonen til veterinæren din, gjerne både fastlegen og en akuttklinikk, på et sted du lett finner det. I en krisesituasjon kan det være vanskelig å søke opp informasjon digitalt, så ha det gjerne på papir i beredskapsmappen din.

ID, dokumentasjon og merking

God identifikasjon kan være forskjellen på å finne igjen et bortkommet dyr og å miste det for alltid. I Norge er det vanlig å ID-merke hunder og katter med mikrochip, og det er verdt å sørge for at chipens informasjon er oppdatert og registrert i riktig database. Har du flyttet, byttet telefonnummer, eller fått ny eier, må dette oppdateres.

I tillegg til mikrochipen bør dyret ha et synlig halsbånd med ID-kapsel eller gravering som viser dyrets navn og ditt telefonnummer. En mikrochip krever en avleser for å bli sjekket, men et halsbånd kan leses av hvem som helst som finner dyret. Bruk gjerne begge deler for dobbel sikkerhet.

Ha også et nylig bilde av kjæledyret ditt lett tilgjengelig — både digitalt og gjerne utskrevet. Hvis dyret forsvinner under en evakuering eller krise, er et godt bilde uvurderlig for å lage etterlysninger. Samle vaksinasjonskort, helsejournal og eventuelle forsikringspapirer i beredskapsmappen, slik at du har alt dokumentert og klart hvis du må forlate hjemmet raskt.

Transport og bæremiddel

En krise kan kreve at du må flytte på deg raskt, og da må du kunne ta med deg dyret ditt trygt og effektivt. For katter og små dyr betyr det å ha en godkjent transportkasse eller bærebag klar. Ikke vent til krisen inntreffer med å introdusere kassen — mange katter forbinder transportkassen med veterinærbesøk og stress. La kassen stå fremme hjemme med en myk pute inni, slik at katten kan bli vant til den som et trygt sted i hverdagen.

For hunder er et ekstra bånd og en ekstra kobbel viktige beredskapsting å ha tilgjengelig. I en stressende situasjon kan et bånd ryke eller bli glemt, og en løs hund i en kaotisk situasjon er farlig for alle. Ha også en munnkurv tilgjengelig — selv den roligste hund kan reagere uforutsigbart under ekstrem stress, og det er bedre å ha den og ikke trenge den enn omvendt.

Tenk gjennom den praktiske logistikken: får du dyret og transportkassen inn i bilen uten problemer? Kan du bære kassen med en hånd fri? Har du nok plass til dyrets utstyr i tillegg til familiens beredskapsbag? Disse spørsmålene er lettere å løse i rolige omgivelser enn midt i en evakuering.

Stress og velvære hos dyr

Dyr er overraskende flinke til å fange opp stemningen rundt seg. Hunder leser kroppsspråket ditt og reagerer på stresset ditt. Katter trekker seg gjerne tilbake og gjemmer seg når noe føles galt. Fugler kan bli urolige og støyende, og selv små gnagere kan vise tegn på angst ved plutselige endringer i miljøet.

Det viktigste du kan gjøre for dyrets velvære under en krise er å opprettholde rutinene så godt det lar seg gjøre. Fôr til vanlig tid, gå tur til vanlig tid, og ha de vanlige kose- og lekestundene. Rutiner gir trygghet, og det gjelder for dyr i minst like stor grad som for mennesker. Hvis omgivelsene endrer seg — for eksempel hvis dere må oppholde dere i ett rom for å spare varme — sørg for at dyret har kjente gjenstander rundt seg. En favorittleke, et kjent teppe, eller en pute som lukter som hjemme kan gjøre underverker.

Vær også oppmerksom på at noen dyr kan reagere med endret atferd under langvarig stress: mer bjeffe, kloring, eller markering. Dette er ikke ulydighet — det er uttrykk for angst. Tålmodighet og ro fra din side er den beste medisinen.

Evakuering og alternativ plassering

Et av de vanskeligste spørsmålene i beredskapsplanlegging med dyr er: hva gjør du hvis du må evakuere, og oppholdsstedet ikke tar imot dyr? Ikke alle evakueringssentre eller nødinnkvarteringer aksepterer kjæledyr, og dette er noe du bør avklare på forhånd snarere enn å stå med problemet midt i en krise.

Lag en liste over alternativer. Har du familie eller venner i et annet område som kan ta imot dyret? Finnes det dyrepensjonater i nærheten som har beredskapsavtaler? Noen dyrevernorganisasjoner tilbyr midlertidig fosterhjem under kriser. Snakk med disse aktørene i fredstid og ha kontaktinformasjonen klar.

Nabosamarbeid er også gull verdt. Snakk med naboer som har dyr — dere kan avtale å hjelpe hverandre. Kanskje naboen kan passe katten din hvis du er bortreist når krisen inntreffer, og du kan gjøre det samme for hunden deres. Slike avtaler koster ingenting å lage, men kan være uvurderlige den dagen de trengs. Utveksle nøkler, fôrinstruksjoner og veterinærkontakt, slik at den som stiller opp har det de trenger.

Neste steg

Å inkludere kjæledyrene i beredskapsplanen trenger ikke være komplisert. Start med å sikre ekstra fôr og vann, sørg for at ID-merkingen er oppdatert, og tenk gjennom transportløsningen. Bruk Min Beredskap-appen for å legge til kjæledyrene i husholdningsoversikten, registrere hva du har på lager, og få påminnelser om å rotere fôr og sjekke medisiner. Når du vet at de firbeinte er ivaretatt, kan du bruke energien din på alt det andre — med god samvittighet.